Opplæringslovens §1-1 beskriver formålet med opplæringen. Gjennom sju ledd angir denne paragrafen det grunnleggende og overordnede helhetssyn skolen skal ivareta.
Gevinstene ved leirskole samsvarer svært godt med formålsparagrafen.

§1-1 innleder med:
Opplæringa i skolen skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane historisk og kulturell innsikt og forankring.
På leirskole får elevene historisk og kulturell innsikt på en praktisk måte. De får trening i å stå på egne bein, blir mer selvstendige og øker forståelsen for egen kulturell forankring.
Elever og foreldre ønsker tilbudet.

Lovens tredje ledd understreker dette mandatet:
Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.
Det er nettopp dette leirskole handler om, møtet med nye kulturer, norske og utenlandske. Elevene får positive fellesopplevelser som skaper forståelse og setter varige spor.

Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.
En uke på leirskole representerer en verdifull læringsarena for å gi innsikt i kulturelt mangfold, vise respekt og fremme toleranse.

Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.
En uke på leirskole, for mange første uka alene uten foresatte, er en stor utfordring. Mange elever får kjenne på hjemlengselen. Leirskolen blir en realistisk øvings-arena å teste seg på og gir verdifull sosial trening. Arbeidsoppgaver må løses i fellesskap. Elevene blir bedre kjent med andre, men ennå viktigere, de blir bedre kjent med seg selv. På hjemreisedagen er det mange stolte ungdommer som går på bussen hjem. Den mestringsfølelsen hver og en sitter med etter vel gjennomført uke «helt aleine» har en betydning som ikke skal undervurderes. Det skjer mer personlig utvikling på en leirskoleuke enn kanskje noen annen skoleuke. Trygge omgivelser og erfarne voksne sikrer at alle lykkes. 

Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.
Dette er sentrale elementer i leirskoleidèen. Elevene får utforske et nytt miljø og utfolde seg i frie rammer som skaper glede og engasjement. Elever som sliter med en teoritung skolehverdag har særlig utbytte av oppholdet. De blomstrer, bygger et bedre selvbilde og endrer status i gruppa. Det fremmer motivasjon og læring videre i skoleløpet.

Elevane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.
Leirskole bruker naturen som læringsarena. Enkelt friluftsliv basert på miljøhensyn og sporløs ferdsel setter dagens livstil i et kritisk lys og åpner for etiske refleksjoner. Leirskole er praktisk læring gjennom handling. Elevene utfordres på deltakelse og ansvar.

Skolen skal møte elevane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.
Dette er kvaliteter og holdninger som elevene møter på en særlig tydelig måte gjennom leirskolens rammer og egenart. Elevene får kjenne på betydningen av disse grunnleggende begrepene i praksis. Leirskoleuka blir et mini-samfunn som utfordrer og bevisstgjør betydningen av de verdiene vi ønsker å bygge stor-samfunnet på.

Leirskole er tverrfaglig opplæring som direkte kan relateres til og forsvares ut fra hele skolens formålsparagraf.

Derfor er leirskoleopplæring spesielt nevnt i Opplæringslovens §2-3 sammen med opplistingen av alle skolefagene. Det er et sterkt signal om leirskolens verdi, og det lovfester leirskoleopplæring som grunnskoleopplæring. Det betyr f.eks. at det ikke er nødvendig å søke om fri for å reise på leirskole.